Man sværmer om sommeren, så holder man op for den gang. Men nogen sværmer hele sitt liv og står ikke til å forandre.
Knut HamsunAn increasing number of people who lead mental lives of great intensity, people who are sensitive by nature, notice the steadily more frequent appearance in them of mental states of great strangeness ... a wordless and irrational feeling of ecstasy; or a breath of psychic pain; a sense of being spoken to from afar, from the sky or the sea; an agonizingly developed sense of hearing which can cause one to wince at the murmuring of unseen atoms; an irrational staring into the heart of some closed kingdom suddenly and briefly revealed.
Knut HamsunMots clés nature
Og kjærligheten blev verdens ophav og verdens hersker, men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod.
Knut Hamsunكعادتي كان أول ما جال بخاطري عندما فتحتُ جفوني هو ذلك الهاجس القديم: هل هناك ما أتطلع إليه هذا الصباح؟
Knut Hamsunسأقول لك شيئاً واحداً يا إلهي الطيّب, يكفي هذا!
Knut Hamsunأنت فقير لدرجة لا تسمح لك بوجود الضمير, أنت جوعان
Knut HamsunA shaft of sweetness shoots through me from top to toe when the sun rises; I shoulder my gun in silent exaltation.
Knut HamsunMots clés existentialism existential sublime norwegian
Afficher la citation en allemand
Montrer la citation en français
Montrer la citation en italien
And the great spirit of darkness spread a shroud over me...everything was silent-everything. But upon the heights soughed the everlasting song, the voice of the air, the distant, toneless humming which is never silent.
Knut HamsunThe intelligent poor individual was a much finer observer than the intelligent rich one. The poor individual looks around him at every step, listens suspiciously to every word he hears from the people he meets; thus, every step he takes presents a problem, a task, for his thoughts and feelings. He is alert and sensitive, he is experienced, his soul has been burned...
Knut HamsunMots clés hunger poor observer
Digo-te, ó sagrado Baal do céu, que não existes. Mas, se existisses, eu te amaldiçoaria de tal modo que esse teu céu palpitaria com o fogo do inferno. Em verdade te digo: ofereci-te meus serviços e tu os recusaste; repeliste-me, e hoje eu te viro as costas para sempre, pois nunca soubeste conhecer a hora da Visitação. Em verdade te digo: sei que vou morrer, e, não obstante, com a morte diante dos olhos, eu te desprezo, ó celeste Ápis. Empregaste contra mim a força, e não sabes que jamais me dobrei perante a adversidade. Pois deverias sabê-lo. Por acaso dormias quando plasmaste meu coração? Em verdade te digo: durante toda a vida, cada gota de sangue em minhas veias sentirá alegria em desprezar-te e escarnecer de tua Graça. A partir deste momento, renuncio a ti, a tuas pompas e tuas obras; lançarei o anátema sobre meu pensamento, se jamais ele te pensar; arrancarei os lábios se jamais eles pronunciarem teu nome. Se existires, digo-te a última palavra da vida e da morte: digo-te adeus. Depois, calo-me, viro-te as costas e sigo meu caminho.
Knut HamsunMots clés atheism
« ; premier précédent
Page 3 de 6.
suivant dernier » ;
Data privacy
Imprint
Contact
Diese Website verwendet Cookies, um Ihnen die bestmögliche Funktionalität bieten zu können.