It is as if my life were magically run by two electric currents: joyous positive and despairing negative - which ever is running at the moment dominates my life, floods it.
Sylvia PlathMots clés mental-health bpd mood-instability
The reason I hadn't washed my clothes or my hair was because it seemed so silly. (...)
It seemed silly to wash one day when I would only have to wash it again the next.
It made me tired just to think of it.
I wanted to do everything once and for all and be through with it.
We danced about a mile apart the whole time, until during “Auld Lang Syne” he suddenly rested his chin on the top of my head as if he were very tired.
Sylvia PlathI cut you out because I couldn't stand being a passing fancy.
Sylvia PlathMots clés relationships love-hurts
-Tudom – mondta csöndesen Tracy –, de mégis meg fogsz változni, akár akarod, akár nem. Semmi nem marad ugyanaz.
Semmi, gondolta Millicent. Milyen rémes is lenne, ha az ember sosem változna… ha az élete végéig az a néhány évvel korábbi, unalmas és szégyenlős Millicent maradna. Szerencsére azonban az ember mindig változik, fejlődik, halad.
(Beavatás)
Jeg er ikke sikker på hvorfor, men jeg elsker mat mer enn nesten noe annet. Samme hvor mye jeg spiser, legger jeg aldri på meg. Med ett unntak har jeg veid det samme i årevis.
Sylvia PlathDette hotellet - Hotel Amazon - var bare for kvinner, for det meste piker på min alder med velstående foreldre som ville være sikre på at døtrene deres bodde et sted hvor menn ikke kunne få tak i dem og narre dem; og alle sammen gikk på snobbete sekretærskoler som Katy Gibbs; hvor de måtte gå med hatt og strømper og hansker i timene, eller de var nettopp uteksaminert fra skoler som Katy Gibbs og var sekretærer for sjefer og juniorsjefer og bare hang rundt i New York og ventet på å bli gift med en eller annen karrieremann.
Sylvia PlathVan egy nap, amelyet sosem fogsz elfelejteni, bármennyire próbálod is. Mindig eszedbe jut, amikor eljön a nyár, s már eléggé meleg az idő az evezéshez. Amikor itt az első kéklő júniusi nap, kél az emlék, elevenen, kristálytisztán, mintha könnyeken át látnád…
(Egy júniusi nap)
Olyan tökéletes júniusi nap van, amilyet mindig szeretnél leírni, de sosem sikerül. Képzeld el a frissen mosott vászon illatát, az eső után száradó édes fűét, képzeld el a sávokban táncoló napfényt a réten, a mentalevelek ízét a nyelveden, a tulipánok fess ragyogását a kertben, zöld, sárgává fogyó, kékké növekvő árnyak… a vakító fény… a nap forró érintése a bőrödön… a napfény vakító nyílvesszői, amint visszapattannak a víz mély, üveges kékjéről…az elragadtatás… növekvő, szétpattanó buborékok… a sikló mozgás… a víz folyékony éneke az evező nyomán… táncoló színfoltok: mindezt szeretni kell, dédelgetni. Soha többé nem jő ilyen nap!
(Egy júniusi nap)
Van valami végleges abban, ahogyan valaki eltűnik lassan az úton, nem fordul meg, nem néz vissza. (…) Van valami végtelenül nyomorúságos, végtelenül végleges az üres útban. Csak mégy tovább, hallgatsz.
(Egy júniusi nap)
« ; premier précédent
Page 45 de 68.
suivant dernier » ;
Data privacy
Imprint
Contact
Diese Website verwendet Cookies, um Ihnen die bestmögliche Funktionalität bieten zu können.